Alt er ett

Vi skal ta skrittet fra det personlige, som er fragmentert og oppdelt, til det guddommelige, som er helhetlig. Den guddommelige sannheten er at alt er ett. Egoet og det personlige hører kun til en fase av menneskets utvikling og skal til slutt gå i oppløsning. Alle begrensninger og skillelinjer skal løses opp. Vi skal lære oss selv å kjenne, ikke som begrensede enkeltindivider, men som det hele og sanne som vi i virkeligheten er.

 Når sjelen inkarnerer i kroppen, underlegger den seg kroppens instinkter og dysses dermed i søvn. Menneskets sjel er derfor i utgangspunktet sovende og drømmende. Det er enhver sjels bestemmelse å skulle våkne opp fra denne søvnen og lære sin sanne og guddommelige natur å kjenne. Det er når drømmene og illusjonene brister at sjels- og følelseslivet vekkes opp. Følelsesregisteret skal utvides gradvis inntil alle personlige begrensninger løses opp og vi på ny smelter sammen med den guddommelige kilden som er evig og grenseløs.

Overgangen fra det forgjengelige til det evige

Meningen med livet er ikke å skulle «lykkes» på personlige og materielle premisser. Dette er en vrangforestilling som holdes i live av egoet og dets begrensede virkelighetsforståelse. I motsetning til hva egoet tror, er vi her for å bli kjent med oss selv bakenfor egoet, det personlige og dets begrensninger.

Dette er en vanskelig overgang fordi vi har identifisert oss med kroppen og dens begrensede oppfattelse av virkeligheten. Å gjennomleve egoets oppløsning, oppleves som en død og provoserer derfor overlevelsesinstinktet. Overgangen fra det personlige til det guddommelige – fra det forgjengelige til det uforgjengelige – oppleves som en identitetskrise.

Det egoet ikke er i stand til å se, er at virkeligheten bakenfor egoet er evig, tidløs og uforgjengelig. Med egoets oppløsning går alt som hører det personlige til, inkludert både drømmer, angst og lidelse, i oppløsning. Til gjengjeld kommer vi i kontakt med virkeligheten, slik den egentlig er, evig og tidløst til stede i det umiddelbare øyeblikket, bakenfor tid og rom. Hvis vi sammenligner den egentlige virkeligheten med solens lys, fremstår våre personlige drømmer i beste fall som blast måneskinn. Dette er i tråd med sannheten om at kilden, som er i det umiddelbare øyeblikket, er kilden til alt liv og alt lys. Alt vi opplever av drømmer på det personlige planet, er svake gjenskinn av det samme lyset, filtrert gjennom våre personlige sinn. Målet er å vende bevisstheten direkte tilbake til kilden som alt springer ut fra.

Kilden, som er evig, tidløs og uforgjengelig, er vår sanne identitet.

Ren væren

På et tidspunkt i sjelens utviklingsløp skal alt forgjengelig og personlig løses opp. Dette er målet med all sjelelig utvikling. Det vi virkelig er, er evig og tidløst, bakenfor alle forgjengelige former. Det forgjengelige og personlige er som midlertidige klesplagg sjelen har kledd på seg. Vi er i virkeligheten ren bevissthet, som er ensbetydende med å være livet selv. I dypeste forstand er vi ikke «noe»; vi bare er. Når vi virkelig innser dette, forsvinner all tid og alt rom. Da er vi tilbake i evigheten. Dette handler om å bli kjent med seg selv – sitt tidløse, evige og guddommelige Selv.

Gjennomlevelse

Slutten på all lidelse er ensbetydende med slutten på all frykt, som også er fullkommen frihet. Det er selve gjennomlevelsen som leder i mål. «Målet» er i øyeblikket her og nå. Gjennomlevelsen trekker oss gjennom angsten og smerten som vi alle i utgangspunktet har i oss, og inn i øyeblikket. Dette handler i virkeligheten om å bli kjent med seg selv – ikke som det personlige, forgjengelige og begrensede – men som det umiddelbare, evige og tidløse som vi i virkeligheten er.

Kilden – vår virkelige identitet

Det personlige er ikke den endelige sannheten om hvem vi er. Det personlige er kun en utviklingsfase i et menneskes skjebneløp. Det personlige har ikke alltid eksistert; det har på ett eller annet tidspunkt blitt skapt, og alt som noensinne er skapt, er forgjengelig og vil på ett eller annet tidspunkt forgå. Vi skal vende tilbake til kilden som vi en gang sprang ut av. Denne kilden er vår virkelige identitet, og den lever evig, uforgjengelig og uforanderlig i vårt eget indre.

Fra mørke til lys

Angst er materiens iboende natur. Angst er i virkeligheten ikke noe annet enn materiens motstand mot Gud og det guddommelige lyset. Denne motstandskraften opprettholder materiens struktur og beskytter den mot det guddommelige lysets oppløsende virkning. Det guddommelige lysets natur er å løse alt opp i seg selv, i grenseløs enhet og kjærlighet.

Angsten fortetter det guddommelige lyset inntil det fremstår som tung materie. Slik skapes materien. Når ånden trer inn i materien ved å inkarnere i en fysisk kropp, underlegges den i utgangspunktet materien, og dermed også angsten.

Guds kjærlighet skal trenge inn i selv den dypeste og mørkeste materien. Gud utfordrer seg selv ved kontinuerlig å gjøre om mørke til lys. Dette er den dypeste hensikten med livet på jorden – å forløse materien og dens iboende angst og mørke, inntil alt løses opp i, og på ny smelter sammen med, sitt guddommelige opphav.

Gud, vår sanne identitet

La det personlige ved oss gå i oppløsning. Den fysiske formen skal fungere som Guds redskap. Den personlige viljen skal løses opp til fordel for Gud, vår sanne identitet, som er evig, tidløs og til stede i alt. Gud er alt som er. Gud er ren tilstedeværelse og ren bevissthet. Gud er livet selv. Vi er Gud.

I det umiddelbare løses all angst og redsel opp

Vi skal løse opp all tanke om både fortid og fremtid. Livet er umiddelbart her og nå. All angst og redsel, slik den ligger begravd i menneskesinnet, er forårsaket av identifikasjon med tanker om fortid og fremtid, fordi dette gir oss følelsen av å være forgjengelige og dermed også sårbare. I det umiddelbare nuet løses all angst og redsel opp fordi nuet er evig, uforgjengelig og tidløst av natur.

Friheten er i oss selv

At livet føles krevende og vanskelig, betyr ikke at det er feil. Friheten, gleden og lyset som vi alle ønsker oss, er i oss selv. I vårt indre ligger det også mye ubearbeidet angst og mørke som i utgangspunktet skygger for friheten, gleden og lyset. Den viktigste hensikten med livet på jorden er å gå innover, gjennom angsten og mørket, til det løses opp, slik at vi får realisert det guddommelige, som for evig og alltid er i sentrum av oss selv. Det er nettopp denne muligheten til, ved gjennomlevelse, å gjøre om angstbasert mørke til guddommelig lys, som gjør det verdifullt å inkarnere på jorden. Dette er den grunnleggende årsaken til at bevisstheten, som er fri og grenseløs av natur, velger å tre inn i den mørke og begrensede materien.

Søk innover

Søk ikke anerkjennelse fra andre. Alt utenfor oss selv er illusorisk og bidrar derfor til å opprettholde alt som ikke er ekte og autentisk ved oss selv – det vil si egoet og det personlige. Det er ethvert menneskes bestemmelse at egoet og det personlige, som er begrenset, forgjengelig og illusorisk av natur, på ett eller annet tidspunkt skal løses opp. Egoet og det personlige er ikke vår sanne identitet, men kun en fase av vår menneskelige utvikling.

Selve livskilden, som er evig, tidløs og grenseløs, er vår sanne identitet. La oss derfor søke innover, inntil vi får direkte kontakt med denne kilden, som lever i vårt eget indre og er vårt virkelige Selv.

Stillhet og meditasjon

Verdsett stillheten, både i det indre og det ytre. Det er den indre stillheten som er viktigst, men ytre stillhet hjelper oss med å få kontakt med den indre stillheten i oss selv. Det er i stillheten sjelen kommer frem. Når det blir stille i vårt indre, vekkes følelseslivet opp. I mest grunnleggende forstand handler meditasjon ikke om noe annet enn å vende oppmerksomheten innover i eget følelsesliv og føle på stillheten i oss selv.

I kjernen av oss selv er kilden til grenseløs stillhet, frihet og glede. Det er dette vi søker i meditasjon.

For de aller fleste av oss ligger det også følelsesmessige begrensninger i form av angst, smerte og indre spenninger lagret i følelseslivet. Mange i dagens verden vet ikke en gang at de bærer på slikt fordi de aldri vender bevisstheten innover, men det er der likefullt.

For å få kontakt med stillheten i vårt eget indre, må vi gjennom, og løse opp, det som måtte ligge lagret av angst, smerte og indre spenninger i følelsene. Dette er en gradvis prosess. I takt med at våre følelsesmessige begrensninger løses opp, kommer stillheten, friheten og gleden som vi har i oss gradvis mer til syne.

Meditasjon er et hjelpemiddel i denne prosessen som leder oss innover, gjennom våre følelsesmessige begrensninger, inntil vi kommer i direkte kontakt med kilden, som lever, evig og tidløst, i vårt eget indre.

Nøkkelen til frihet

Når vi har det som vondest i følelsesmessig forstand, er gjennomlevelsen aller viktigst; det vil si å være tilstedeværende og holde sinnet så rolig som vi klarer, i det vi beveger oss innover i vårt eget følelsesliv. Vi skal gjennom, og løse opp, alt som ligger lagret av angst, smerte og personlige begrensninger i vårt eget indre. Dette er en krevende vei å gå, men det gjelder å gjøre så godt man kan fra øyeblikk til øyeblikk. Det er ethvert menneskes bestemmelse å før eller siden skulle gå denne veien. Nøkkelen til ekte frihet og glede er ikke utenfor oss selv, men i oss.

Vi søker alle etter frihet og glede, men vi leter gjerne på feil sted. Fordi våre indre begrensninger skygger for kilden i vårt eget indre, tror vi at vi skal finne friheten og gleden på ytre premisser, men dette er til syvende og sist ikke mulig. Når vi søker frihet og glede på ytre premisser, flykter vi i virkeligheten fra angsten, smerten og begrensningene som vi har i oss, men disse følger oss like sikkert som vår egen skygge, uansett hvor mye vi prøver å flykte fra dem. Vår sanne natur, bakenfor våre personlige begrensninger, er ren bevissthet, som er evig, tidløs og grenseløs. Bevisstheten, slik den er til stede i vårt indre og gjennomsyrer hele vårt vesen, er kilden til all frihet og glede.

Følelsesregisteret skal utvides

Vi kan ikke føle noe som ikke er i oss selv. Alle følelser av både lys, glede, angst og smerte føler vi fordi vi har disse tingene i oss selv. Selv om vi projiserer disse følelsene ut i omgivelsene rundt oss, er følelsenes opphav alltid i vårt eget indre. De ytre omstendighetene i livene våre har til hensikt å bringe oss i kontakt med det som ligger lagret i vårt eget følelsesliv, slik at det bringes frem i bevissthetens lys. Dette er prosessen som gradvis utvider følelsesregisteret og løser opp personlige begrensninger, inntil vi på ny smelter sammen med vårt sanne Selv. Det guddommelige Selvet, som vi i virkeligheten er, er fullstendig blottet for negativitet, angst og mørke. I motsetning til det personlige, kjenner Selvet ingen grenser. Det sanne Selvets natur er grenseløs og betingelsesløs kjærlighet.

Kilden

Det er ikke livets hensikt å skulle finne lykke på personlige og forgjengelige premisser. Sjelen skal frem. Vårt virkelige Selv, som er evig og tidløst, er den virkelige lykken. Derfor har livet som et absolutt mål å søke innover, og ikke utover. Alt i det ytre er forgjengelig. Selvet, som er kilden til all lykke, er i oss selv. Vi skal lære gjennom erfaring at lykken ikke finnes utenfor oss. Sannheten er at vi er selve kilden som alt springer ut fra.

Det vi opplever som utenfor oss selv, er ikke mer virkelig enn bildene som projiseres på et filmlerret. Kilden, som er i oss, er livet selv, og dette er det eneste som er faktisk virkelig.

Fra illusjon til virkelighet

Sjelelig oppvåkning er ikke et personlig mål. Det personlige kan aldri nå frem til det guddommelige. I møte med det guddommelige, går det personlige i oppløsning. Alt av drømmer, forestillinger og illusjoner løses opp i møte med den faktiske virkeligheten. I møte med det mest umiddelbare øyeblikket, løses både fortid og fremtid opp.

Gjennom mørke til lys

Det guddommelige er grenseløst, tidløst og evig av natur, mens materien fremstår som fragmentert, begrenset og bundet til tid og rom.

Angst er fenomenet som trekker sammen, størkner og fortetter det guddommelige inntil det tar form som mørk materie. I det materielle synliggjør angsten seg blant annet i form av kroppens dyriske instinkter.

Mens grenseløs og betingelsesløs kjærlighet er det guddommeliges natur, er angsten alltid til stede som en eksistensiell tilstand i materien.

Når sjelen trer inn i materien ved å inkarnere i en kropp, blir sjelen underlagt materien, og dermed også angsten. I denne tilstanden glemmer sjelen sitt guddommelige opphav og identifiserer seg i stedet med den forgjengelige kroppen den har tatt bolig i. Slik går sjelen inn i en sovende og drømmende tilstand hvor den er underlagt kroppens instinkter og er kapslet inn i angst. Så lenge vi lever slik, uten at vi er vår iboende angst bevisst, er det angsten som legger føringene for våre liv og dikterer vår virkelighetsopplevelse.

Selv om vi ikke er i stand til å observere det med våre fysiske sanser, er det i realiteten slik at det guddommelige gjennomsyrer alt, inkludert den mørkeste materien, oss selv og hele det skapte universet. Selv om de materielle formene fremstår som forgjengelige og begrensede for vårt sanseapparat, er alt i dypeste forstand guddommelig – og derfor også evig – av natur. Når formene går i oppløsning og «dør», skjer det i virkeligheten ikke noe annet enn at det guddommelige går fra én tilstand til en annen. Angsten, som har som formål å ivareta de materielle formenes overlevelse, er derfor – i et guddommelig perspektiv – irrasjonell.

Å gjennomskue angstens irrasjonelle natur – med andre ord at angsten ikke forteller oss sannheten om hverken oss selv eller virkeligheten rundt oss – er i seg selv en stor milepæl i menneskets sjelelige utvikling. Å passere denne milepælen er ensbetydende med at det kommer til syne et gryende guddommelig lys i vårt eget indre. Da begynner fasen av livet hvor vi ikke lenger utelukkende styres av angst, men hvor det guddommelige i større og større grad overtar styringen i våre liv.

Når vi styres av angst, går vi på langs med angsten og opptrer på angstens premisser. Når vi begynner å våkne opp til ikke lenger å tro på alt angsten forteller oss, begynner vi – med det gryende guddommelige lyset som navigasjonsinstrument – å gå på tvers av, og gjennom, angsten, med det formål å løse den opp i det lyset vi har i oss. Jo mer angst vi løser opp, jo sterkere blir lyset i oss selv, og jo bedre rustet blir vi til å møte de utfordringer som måtte komme videre på vår utviklingsvei – inntil vi til slutt smelter sammen med vårt guddommelige opphav og forløses i fullkommen, guddommelig frihet.

Det relative og det absolutte

Tid og rom eksisterer innenfor begrensningene som utgjør den relative virkeligheten, og her er alt forgjengelig. Bakenfor den relative virkelighetens begrensninger er det absolutte. Der er det hverken tid eller rom. Der er alt tidløst, evig og uforanderlig.

 Så lenge vi lever kapslet inn i våre egne tanker og personlige forestillingsverdener, forblir det absolutte skjult for oss. Når vi kommer dit at vi begynner å trenge bakenfor det personlige, ved at det begynner å bli opprom mellom tankene våre – det vil si at tankene erstattes av indre stillhet – begynner det relative og forgjengelige midlertidig å vike til side, slik at vi direkte kan føle og oppleve det absolutte, tidløse og evige.

Øyeblikket

Som personlige individer inkarnert på jorden, er det nærliggende å tro at hensikten med livet er å realisere drømmer og jobbe mot fremtidige mål. I realiteten er det stikk motsatt. Det som virkelig er verdifullt, er å være tilstedeværende i øyeblikket og gjennomleve livet slik det er, fra øyeblikk til øyeblikk, her og nå. Det er ved gjennomlevelse i øyeblikket, at vi blir kjent med oss selv. Når vi går denne veien, kommer vi etter hvert i kontakt med den guddommelige kilden, som lever evig og uforanderlig, i vårt eget indre og er vårt virkelige Selv.

Overgangen fra det personlige til det guddommelige

Det personlige er ikke den endelige sannheten om hvem vi er. Det personlige hører kun til en fase i menneskets utvikling. På det personlige stadiet opplever vi oss selv som separate og begrensede enkeltindivider. Bakenfor det personlige er det en guddommelig dimensjon av grenseløs helhet. Menneskets bestemmelse er å komme videre fra det personlige. På et tidspunkt i menneskets utvikling vil derfor det personlige begynne å gå i oppløsning. Da kommer det guddommelige og helhetlige, som vi egentlig er, frem i dagen, slik at vi blir oss vår sanne identitet bevisst.

Skjebnen styres innenfra

Skjebnen styres innenfra, fra sjelens guddommelige dyp. Vårt eget Selv er skjebnens styrende kraft. Alt som skjer oss – på godt og vondt – er i henhold til sjelens eget ønske om å utvikle seg videre på veien innover mot sitt eget guddommelige opphav. Gud sitter som en kjempemessig magnet i sentrum av oss selv og trekker oss innover, gjennom våre personlige begrensninger, inntil vi på ny smelter sammen med, og blir ett med, vårt virkelige, guddommelige Selv.